fredag 30. mai 2008

Blogging

Nå er skoleåret snart over og vi har drevet med blogging en stund, i begynnelsen var jeg litt skeptisk, men likte det bedre etterhvert. Spesielt synes jeg det kan være interessant og også lærerikt å lese andres blogger, her kan man lese hvordan andre ser på ulike ting. Jeg selv synes det kan være vrient å finne noe å skrive om, det er ikke alltid man er i skrivhumør og veldig ofte har jeg bare ikke ideer. Jeg er likevel positiv til blogging å synes det er spennende.

onsdag 7. mai 2008

Reklame

Ordet reklame stammer fra det latinske ordet reclamare som betyr å rope ut. Grunnen til at det har blitt hetende akkurat dette var folk i gamledager som stod på torget og ropte ut hvilke fantastiske vare de solgte. Dette gjorde de for å selge, på denne måten reklamerte de for varene sine.

I reklamebransjen har man en forkortelse eller en huskeregel, AIDA. Disse bokstavene er forkortelser for hva som er viktig for en god reklame, en slags oppskrift. A-en i ordet står fot Attention, det er det første en reklame skal, å fange oppmerksomhet. Deretter kommer I for interest, en reklame må fange interesse. Etter I-en kommer D, D-en står for desire, folk må få et ønske om å bruke eller kjøpe varen. Til slutt kommer A, A-en står for Action. Hva er vel reklamen verdt om folk ikke gjør noe med denne lysten? For at de som reklamerer skal få noe igjen for arbeidet må folk kjøpe varene, det er ikke nok at man bare går å ønsker seg det.

For å fange folk sin oppmerksomhet bruker reklamebransjen flere hjelpemidler. Språket er viktig i en reklame. Vi sier ofte at en reklame skal være apellativ, det vil si at det skal være overbevisende. Imperativer er et annet virkemiddel, imperativer er direkte utrop som på en måte sier noe til enkeltpersonen. Plussord er også et viktig hjelpemiddel, plussord er positive ord som skal beskrive hvor fantastisk produktet er. For å forklare forskjellen mellom produktet det reklameres for og andre lignende produkter, tar manofte i bruk kontraster som viser hvor mye bedre dette produktet er. I mange reklamer finner vi ofte slagord, gjerne med rim. Disse slagordene hjelper oss å huske produktet. At folk husker produktet er viktig for produsenten, her kan man gjerne bruke repetisjon, men dette fungerer kansje best i lengre reklamer.

Reklamefolk bruker både åpen og skjult argumentasjon i reklamene for å overbevise. Åpen argumentasjon er direkte altså prøver den å formidle kunnskap, den er konkret ved å bruke sanne fakta og den er beviselig, det som fremstilles i argumentasjonen må kunne dokumenteres. Skjult argumentasjon derimot er noe annet, her er argumentasjonen mer indirekte, for eksempel ved å benytte se av et bilde av noe posetivt, argumentasjonen har en tillegsverdi, altså kan den hjelpe eller gjøre flere ting bedre, og til slutt, den kan komme med påstander som ikke er beviselige, dermed kan den ikke love noe spesielt som ikke kan bevises. I tillegg til alt det her er bilder uthevet skrift og sterke farger en viktig del av en reklame, det er med på å dra folk sin oppmerksomhet mot reklamen.




Et godt eksempel på en vellykket reklame er Coca Cola reklamen som det er bilde av til venstre som faktisk har blitt prisbelønnet. Den er kreativ og musikken og de små glade figurene gjør deg glad. Det ser ut som hver og en Cola blir laget med omsorg og kjærlighet noe som gjør at den er fristende. Coca Cola emblemet i seg selv er et godt eksempel på et blikkfang, hvit skrift på signalrødt gjør at flaskene blir lagt merke til og her er de allerede godt på vei. Figurene som skal lage Colaen i denne drømmeverdene er også veldig små i forhold til flasken slik at flasken hele tiden skal synes godt. Det er ingen tale i reklamen og det er heller ikke noen åpen argumentasjon, men bildene er en slags skjult argumentasjon som hele tiden prøver å få deg til å kjøpe Cola. Til slutt blir det også brukt et slagord som kan surre rundt i hode på de som ser reklamen.
http://www.youtube.com/watch?v=R1NnyE6DDnQ

onsdag 2. april 2008

Lyrikk


Lyrikk er en kjønnlitterær sjanger som har blitt brukt i mange tusen år. Lyrik var opprinelig sangbar diktning og kommer fra det greske ordet lyra som betyr lyre, et strenginstrument.

Det er flere kjennetegn for lyrikksjangeren, blant annet er lyriske tekster som regel kortere og mer konsentrert enn andre type tekster. Handlingen foregår altså over en kortere periode.

Et annet kjennetegn er at linjeskifter er annerledes. Det er svært vanlig at linjene i et dikt er korte. Denne typen linjedeling er både brukt for at det skal se bra ut i en bok, men brukes også som et virkemiddel.

Dikt trenger ikke ha en spesiell takt eller rytme, mange dikt er ikke dette, men likevel tror jeg nok at dette er den vanligste formen for lyrikk.

Det finnes flere virkemidlere i lyrikk, dette kan for eksempel være rim eller poetiske bilder.

Rim er lydlikheter og lyder som blir gjentatt og skaper en spesiell effekt. Poetiske bilder derimot er spesielle ordsammensetninger hvor ord får en annen betydning enn det de vanligvis har.







Ørna seiler
Fjellet omfavner deg,
tar deg inn i sitt hjerte,
stryk deg over kinnetog elsker deg-
Mjukt som ørna seiler over himmelen,
lar vinden bære seg mot horisonten,
og bli borte


I dette diktet uttrykkes det kjærlighet til fjellet. Om hvordan fjellet åpner seg for deg og slipper deg inn i dets innerste kjerne, midt mellom alle fjellene. Det står at fjellene stryker deg mykt over skinnene, jeg tror det vil si at de behandler deg pent og omgir deg.


Diktet er skrevet av en helt ukjent mann med navn Bjørn Roald Andersen som skrev diktet i 2008.
Jeg likte dette diktet fordi det gir meg en slags ro. Et fredelig, men mektig bilde kommer i hodet mitt.





















Hvite skyer



Se, se der, bomullsdotter som farer over himmelen
Helt hvite, så rene,
Fjærlette, åja.
Myke bevegelser, se der farer de over himmelen,
Om jeg bare kunne holdt dem.

torsdag 13. mars 2008

Mannen som elsket Yngve








Det er på slutten av 80-tallet, nærmere bestemt 1989. Jarle klepp er en radikal 17 åring og spiller i punkband. Han har en fin kjæreste, en kul venn og alt er bra. Bandet skal være oppvarmingsband for en kjent gruppe og alt går bra mellom han og kjæresten. En dag får klassen en ny elev, Yngve. Den dagen blir alt satt på hodet. Yngve er rake motsetningen fra Jarle, han spiller tennis og hører på synthesizer pop. Jarle blir helt betatt av Yngve og vet ikke hva som skjer eller hva han skal gjøre.


Hele handlingen foregår litt utenfor Stavanger i et miljø der alle hører på listepop og er kapitalister. Helt annerledes fra Jarle.



Filmen var rett og slett utrolig bra. Selv om jeg ikke var født på 80-tallet kan jeg godt forestille meg at det var slik. Strålende skuespill, alt virker ekte og autentisk. Følelser, sinnstemninger og meninger kommer godt fram. Her er det talent.



Debutantegissør Stian Kristiansen har en meget god regi på Tore Renbergs roman. Politiske meninger kommer godt frem og flere forhold er med i filmen, alle rundt Jarle.

En fornøyelse. Absolutt verdt å se.

onsdag 12. mars 2008

Normenn vil ha norske fastleger

I dagens avis er det en artikkel hvor står om at normenn vil ha norske fastleger. Hele 65% av utenlandske leger har ledige pasientplasser, mens det kun er 37%av norske leger som har samme problemet. Hvorfor er det slik?

Jeg ble ganske provosert over dette innlegget da jeg leste det. Selv om dette ikke er noen form for rasisme, viser det at mange normenn fortsatt er skeptiske til særlig ikke-vestlige innvandrere.

Det kan være flere grunner til at mange normenn ikke ønsker utenlandske fastleger. En faktor som jeg tror spiller stor rolle er redsel for språkproblemer, en annen faktor er utdannelse, er en legeutdannelse i utlandet like bra som den norske? Til slutt er det nok en del som ikke vil ha en utenlandsk lege på grunn av kulturforskjeller. Mange er nok usikre på om en ikke-vestlig person vil forstå dem like godt som en normann, ikke bare språkmessig. Når det gjelder utdannelse synes jeg dette kan være en litt dårlig begrunnelse i og med at veldig mange unge normenn velger å ta utdannelsen sin i utlandet. Dette gjelder selvfølgelig også medisinutdannelsen, kansje nettopp spesielt denne i og med at det er svært vanskelig å komme inn på medisinstudiet i Norge. Jeg tror også at mange normenn ikke er klar over at godskjenning av utenlandske utdannelser er nokså strengt i Norge. Dette var noe jeg ble klar over da jeg selv leste om psykologistudier i utlandet, i flere av inforutene om ulike lands utdannelser, sto det at det ikke var garantert at utdannelsen i landet var godkjent i Norge.

Når jeg leser en slik artikkel skammer jeg meg over at så mange normenn lever med en slik skepsis til utenlendinger og utenlendinger som leger. Jeg forstår meget godt at språkproblemer, dårligere og mindre dekkende legeutdanninger og store kulturforskjeller som fører til at man ikke forstår hverandre kan føre til vanskeligheter. Men er det virkelig slik? Er det så mange utenlandske leger som praktiserer i Norge som snakker dårlig norsk, har dåligere utdanning enn normenn eller ikke forstår normenn? Nei, det er ikke det. Størsteparten av de utenlandske legene som praktiserer i Norge er ikke slik. Om de så snakker litt gebrokkent, er de flinke i norsk og selv om de kommer fra en helt annen kultur har de like stor forståelse for pasienter som norske leger har.

Nei, jeg mener at utenlandske leger er like flinke som Norske. Min erfaring med en indisk lege på sykehuset var iallefall bra, ikke noe slags problemer her nei. Mannen var både dyktig og hyggelig. Om jeg selv skulle valgt en fastlege, ville jeg vurdert en utenlandsk en.http://http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2309033.ece

Sandvikarevyen- Oppskrift på fiasko

Fiasko? nei jeg synes da ikke det. Det var både underholdende og morsomt å se på. Både Budstikka og Aftenposten har kommentert at den andre delen var den beste, dette kan jeg forsåvet være enig i. Jeg synes noen av sketsjene var mindre morsomme og poenget kom ikke alltid like godt frem. Likevel var dette en godt gjennomført revy. Til tross for strømbrudd, noe som skjedde på flere av forestillingene, klarte de opptredende seg meget bra.



Spesielt ønsker jeg å sette fingeren på danserne og bandet. Meget god koreografi og at det var gutter med og danset også, det er ikke ofte man ser. Spesielt bra var dansingen med lommelykter i den siste dansen. Den var kreativ og spennende. Bare synet av lysene som beveget seg, det var imponerende. Bandet spilte også veldig bra.



Nå har jeg nevt både danserne og bandet, hva med skuespillerne og sangerne? Sketsjene syntes jeg hadde en varierende kvalitet men også disse kunne være veldig morsomme.



Sangerne er vel de som er vanskeligst å kommentere, i og med at de kom mindre frem enn andre. Det var ikke veldig mange sangnummere i revyen, kansje kunne det vært mer? Men sangerne gjorde en nokså god jobb de også, selv om jeg synes noen av sangerne var edre enn andre.



Ja, dette var historiens første Sandvikarevy, gøy at også vår skole har fått revy. Dette er noe nytt for skolen og dette er jo viktig og huske på, men særlig på grunn av dette synes jeg de gjorde en god jobb. Mange gode nummere, og også en del som kan forbedres. Som Budstikkakritikerne sier, det er mye potensiale her. Jeg er spent på neste års forestilling.

torsdag 14. februar 2008

Løvetannens bønn





Blås på meg barn!
Fang mine stigende stjerner
Og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel-
med alle de undrende øyne.
La de små komme til meg
For de vet ikke hva ugress er.


Ønsker å ha dette diktet på bloggen min, for det er et av yndlingsdiktene mine og det har det vært i flere år. Jeg leser lite poesi, men dette er virkelig nydelig. Løvetannen som så lenge har blitt sett på noe dumt ugress som må lukes bort er noe annet i barns øyne, for dem er de vakre. Dette diktet forteller ikke bare løvetannens ønske og bønn, men også at vi må respektere og sette pris på andre uansett utseende. Alle er verdt like mye, stygge som vakre, for de som er stygge utenpå kan være kjønne innvendig.

The greatest thing you`ll ever learn, is just to love and be loved in return

Hva passer vel bedre å snakke om på valentinsdagen enn kjærlighet? Overskriften på innlegget er hentet fra en gammel sang av Nat King Cole og jeg synes den er så fin. To love er ikke nødvendigvis det samme som å elske, to love innebærer mer, dette ordet kan enten være kjærlighet til en ektefelle eller en kjæreste, men like mye kjærlighet til venner, familie eller et kjæledyr. Å være glad i en venn eller venninne trenger ikke bety at du er homofil. Selv er jeg veldig glad i alle venninnenne mine og vet jeg kunne gjort hva det skulle være for dem. I tillegg har jeg en familie og en hund jeg er veldig glad i. Som sangen sier: the greatest thing you`ll ever learn, is just to love and be loved in return. Denne setningen er noe av det klokeste man kan si etter min mening. Til lærere som eventuelt måtte lese dette innlegget, jeg bryr meg selvfølgelig om skolelærdom også, men hvem kan leve uten kjærlighet?

Valetinesday


Valentinesday eller valentinsdagen er opprinnelig en amerikansk tradisjon som nå har blitt tatt opp av mange normenn. Hører denne utenlanske tradisjonen hjemme i Norge og er den kommersiell? Jeg synes det er en fin tradisjon og en mulighet til å gi den eller de man er glad i litt ekstra oppmerksomhet. Norsk eller ikke, det spiller vel ingen rolle hvor denne tradisjonen kommer fra? Mange sender nok valentinesgaver fordi de føler de må, men jeg er overbevist om at det fortsatt er mange som virkelig bruker denne dagen til å vise sin kjerlighet overfor en spesiell person. Selv om jeg aldri har vært vant til å feire denne dagen eller har en kjæreste, er det jo hyggelig å få en hilsen fra gode venner eller familie. Jeg synes valentinsdagen er en søt og koslig tradisjon.
=)

onsdag 13. februar 2008

Harry Potter- magi, humor og spenning


Hver kveld ligger jeg i sengen å leser før jeg sovner, å lese om kvelden er helt nødvendig for å sovne, nesten da. Jeg leser enten bøker eller manga (japanske tegneserier), men det jeg er aller mest glad i, det er Harry Potter. Som millioner av andre mennesker, er jeg en stor fan av disse bøkene, de er virkelig i en klasse for seg. Jeg beegynte å lese den første boken rett etter den kom ut, men mistet snart interessen og sluttet å lese. Noen år etter var Harry Potter-serien virkelig populær og den ble filmatisert. Jeg elsket filmene og begynte snart å lese bøkene igjen, denne gang med en stor interesse. Lesingen var plutselig blitt morsom og om jeg hadde tid kunne jeg sitte flere timer, morgen eller kveld å lese. Da de utgitte bøkene var gitt ut og jeg måtte vente på neste bok begynte jeg å lese andre bøker, det var ikke det samme, men jeg lå gjerne å leste bøker om kvelden. Sist sommer leste jeg ut den siste av Harry Potter bøkene. Det var trist å tenke på at jeg ikke lenger hadde noen av de fantastiske bøkene igjen å lese, men et rykte sier at det kansje vil komme nok en bok, denne gangen om en av bipersonene. I tillegg kan jeg gjerne lese bøkene flere ganger.

Ja, ingen andre bøker har noen gang gitt slik inntrykk på meg. Å sitte å lese er nå noe av det kosligste jeg vet, iallefall om en har en god bok. Det var ikke før jeg begynte å lese disse bøkene at jeg forstod gleden ved å lese. Harry Potter bøkene er både morsomme, spennende og fine, de kan både få meg til å le og gråte. Dette er ikke bare meg, folk i alle aldre over hele verden har latt seg fenge av disse bøkene. Bøkene appellerer til så mange ulike mennesker, det er noe helt spesielt ved de.

Jeg er en av de som er glad i både bøkene og filmene, men jeg må si at bøkene er helt klart best, de kan ikke måle seg med noen av filmene. Når det gjelder bøkene synes jeg det er svært vanskelig å plukke ut en favoritt, men jeg har kommet frem til at den syvende og siste boken er den beste, den har alt. Den syvende boken leste jeg også på engelsk, og selv om den norske oversettelsen er bra, er det ikke det samme å lese den på norsk som på engelsk..J.K.Rowling bruker et utrolig rikt språk i bøkene og i den engelske versjonen kommer beskrivelser bedre fram enn i den norske.

Jeg er veldig glad for at jeg leste Harry Potter bøkene og at de har klart å vekke min interesse for lesing.

onsdag 6. februar 2008

Sammenligning av tre ulike blogger

Hei,

klassen har fått i lekse å sammenligne tre blogger som lå som pekere på klassebloggen. Vi skulle også sammenligne disse med en bloggside vi selv viste om, noe som kan være litt kinkig i og med at jeg ikke vet om noen. Men uansett har jeg gjort meg opp noen meninger om de tre bloggene jeg fant på Bloggsberg.



Den første handler om en svenske som forteller om hvordan det er å være svensk i Norge. Personen som skriver, skriver heller om refleksjoner og meninger om ulike ting enn hendelser og ting han har opplevd. Jeg synes det er morsomt å se hva en etnisk normann mener om hjemlandet mitt. Han skriver forskjeller fra Norge og Sverige, og selv om det er to land som har mange likheter har de også ulikheter. Jeg mener denne siden kan være interessant for både normenn og svensker. Selve siden synes jeg er oversiktlig og grei, men kansje ikke så spennende utseende på siden. Det kunne kansje gjort seg med et mer spennende bakrunnsbilde og et flagg? Ja, dette er en ganske fin blogg etter min mening, men det er tydelig at siden er laget av en amatør og ikke en webdesigner eller andre som er vant med å lage nettsteder eller blogger, noe jeg vil tro de to andre nedenfor er.

http://javielsker.blogspot.com/



Den andre bloggen jeg var inne å så på var en blogg om gatemote i Oslo. På denne bloggen var det bildene som dominerte istedet for tekst. Jeg synes det var både morsomt og spennende å se alle de forskjellige bildene av folk med så ulike klær og klesstiler. Her var det virkelig alt mulig. Bloggen viser hvor mange kreative personer som befinner seg i hovedstaden, jeg er imponert over noen av de. Enda en ikke liker alt er det definitivt mange oppfinnsomme antrekk. I tillegg til dette synes jeg bloggen var både stilig og ryddig.

http://www.oslostil.com/



Den tredje og siste bloggen jeg har sett på var bloggen til Petter Solberg. Siden jeg ikke er så interessert i rally kjøring syntes ikke jeg denne bloggen var så interessant, men bloggen var jo fin. Siden bloggen lå på VG sin nettside var det mange pekere som lå på høyre side av bloggen, dette gjorde det muligens noe rotete. Bortsett fra dette synes jeg det er en fin side. Det ligger også ute info om bilen, teamet og nyheter om Petter Solberg i tillegg til en link til hans hjemmeside. Alt dette tror jeg vil bli satt pris på av mange bil eller rally entusiaster.

http://www.vgb.no/20075

onsdag 30. januar 2008

Refleksjon av samtidstekster

Eg står her og skal slå opp med en jente handler om en gutt som skal slå opp med kjæresten sin, noe som ikke er så lett for han. Jenta han en gang ønsket seg mer en noe annet var nå en person han var så lei av og ønsket å bli kvitt. Hun var i veien og han følte seg bundet. Nesten som hat var det, der hun kom mot ham med den selvsikre gangen og blikket. Men å slå opp det var ikke så lett, han hadde vel ikke tenkt så mye på hvordan det ville være å slå opp med henne. En redsel gikk gjennom han, ikke den slags redsel du kan få av en slange eller på kanten av et stup. Han var redd for hennes reaksjon, og forestilte seg henne med tårene renne nedover kinnenne på henne. Ville hun bli skrekkelig lei seg. Ville han klare å si sannheten når han viste hvor såret hun kunne bli? Jeg mener temaet i novellen er skyldsfølelse og ansvar. Han ville trolig føle seg skyldig etter å ha slått opp med henne omhun skulle bli veldig såret. Uansett om han ikke lenger var glad i henne, følte han et slags ansvar, han kjente henne tross alt ut og inn.



Ein sykkel på havsens botn handler om en gutt som ble forelsket i en jente med navn Anne Lise. Anne Lise går i parallell klassen til hovedpersonen og kom tilfeldighvis forbi og smilte til hovedpersonen da han satt i en båt og prøvde å fiske opp en sykkel på bunnen. Siden den gang hadde hovedpesonen en spesiell interesse for denne jenta og lurte veldig på om også hun likte han. Han gjorde alt for å få hennes oppmerksomhet og skadet seg til og med flere ganger i forsøkene, men Anne Lises oppmerksomhet, det fikk fikk han ikke. Hovedpersonen er helt desperat for at jenta han likte skulle legge merke til han. Temaet i denne novellen mener jeg er forelskelse og iver for han er tydeligvis veldig interessert i henne og gjør alt i sin makt for at hun skal se han og like han.



Mannen som elsket Yngve handler om Jarle Klepp, en gutt på 17. Jarle har en stor interesse for jenter, ja, han simpelten elsker jenter. Det har alltid vært jenter, helt til han treffer Yngve. Yngve er ny på skolen og da Jarle treffer han for første gang er det som om Yngve lyser opp i mørket, eller Solen som kommer frem bak tette regnskyer. Etter møte med Yngve blir Jarles liv snudd på hode, Hva er det som skjer? Han som alltid hadde elsket jenter, han varjo ikke homofil. Jarle er som forelskelsens marionette og klarer ikke å tenke klart, det er bare Yngve. Jeg mener temaet i novellen er usikkerhet, han er i en helt ukjent situasjon, noe helt nytt som han aldri har opplevd før. Jeg mener også at forelskelse er et av temaene i novellen.


Hårspray var den siste novellen jeg leste. Novellen handler om en mann som er både gift og har en datter. Konen er ikke lenger det samme som hun en gang var. De yngre jentene derimot er både penere og mer spennende. Særlig har han et godt øye til en av datterens venninner. Hjem fra byen en kveld ser han konen sette seg inn i bilen til en annen mann. Det som han drømte om var nettopp det konen gjorde, den kjedelige konen. Temaet i denne teksten er at hovedpersonen prøver og tror han er yngre enn det han egentlig er. Han har fått det for seg at han er attraktiv hos ungjenter og har litt for høye tanker om seg selv.

torsdag 24. januar 2008

Velkommen!

Hei, håper dere liker bloggen min :)