Mannen som elsket Yngve

Det er på slutten av 80-tallet, nærmere bestemt 1989. Jarle klepp er en radikal 17 åring og spiller i punkband. Han har en fin kjæreste, en kul venn og alt er bra. Bandet skal være oppvarmingsband for en kjent gruppe og alt går bra mellom han og kjæresten. En dag får klassen en ny elev, Yngve. Den dagen blir alt satt på hodet. Yngve er rake motsetningen fra Jarle, han spiller tennis og hører på synthesizer pop. Jarle blir helt betatt av Yngve og vet ikke hva som skjer eller hva han skal gjøre.

Hele handlingen foregår litt utenfor Stavanger i et miljø der alle hører på listepop og er kapitalister. Helt annerledes fra Jarle.

Filmen var rett og slett utrolig bra. Selv om jeg ikke var født på 80-tallet kan jeg godt forestille meg at det var slik. Strålende skuespill, alt virker ekte og autentisk. Følelser, sinnstemninger og meninger kommer godt fram. Her er det talent.

Debutantegissør Stian Kristiansen har en meget god regi på Tore Renbergs roman. Politiske meninger kommer godt frem og flere forhold er med i filmen, alle rundt Jarle.

En fornøyelse. Absolutt verdt å se.

Normenn vil ha norske fastleger

I dagens avis er det en artikkel hvor står om at normenn vil ha norske fastleger. Hele 65% av utenlandske leger har ledige pasientplasser, mens det kun er 37%av norske leger som har samme problemet. Hvorfor er det slik?

Jeg ble ganske provosert over dette innlegget da jeg leste det. Selv om dette ikke er noen form for rasisme, viser det at mange normenn fortsatt er skeptiske til særlig ikke-vestlige innvandrere.

Det kan være flere grunner til at mange normenn ikke ønsker utenlandske fastleger. En faktor som jeg tror spiller stor rolle er redsel for språkproblemer, en annen faktor er utdannelse, er en legeutdannelse i utlandet like bra som den norske? Til slutt er det nok en del som ikke vil ha en utenlandsk lege på grunn av kulturforskjeller. Mange er nok usikre på om en ikke-vestlig person vil forstå dem like godt som en normann, ikke bare språkmessig. Når det gjelder utdannelse synes jeg dette kan være en litt dårlig begrunnelse i og med at veldig mange unge normenn velger å ta utdannelsen sin i utlandet. Dette gjelder selvfølgelig også medisinutdannelsen, kansje nettopp spesielt denne i og med at det er svært vanskelig å komme inn på medisinstudiet i Norge. Jeg tror også at mange normenn ikke er klar over at godskjenning av utenlandske utdannelser er nokså strengt i Norge. Dette var noe jeg ble klar over da jeg selv leste om psykologistudier i utlandet, i flere av inforutene om ulike lands utdannelser, sto det at det ikke var garantert at utdannelsen i landet var godkjent i Norge.

Når jeg leser en slik artikkel skammer jeg meg over at så mange normenn lever med en slik skepsis til utenlendinger og utenlendinger som leger. Jeg forstår meget godt at språkproblemer, dårligere og mindre dekkende legeutdanninger og store kulturforskjeller som fører til at man ikke forstår hverandre kan føre til vanskeligheter. Men er det virkelig slik? Er det så mange utenlandske leger som praktiserer i Norge som snakker dårlig norsk, har dåligere utdanning enn normenn eller ikke forstår normenn? Nei, det er ikke det. Størsteparten av de utenlandske legene som praktiserer i Norge er ikke slik. Om de så snakker litt gebrokkent, er de flinke i norsk og selv om de kommer fra en helt annen kultur har de like stor forståelse for pasienter som norske leger har.

Nei, jeg mener at utenlandske leger er like flinke som Norske. Min erfaring med en indisk lege på sykehuset var iallefall bra, ikke noe slags problemer her nei. Mannen var både dyktig og hyggelig. Om jeg selv skulle valgt en fastlege, ville jeg vurdert en utenlandsk en.http://http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2309033.ece

Sandvikarevyen- Oppskrift på fiasko

Fiasko? nei jeg synes da ikke det. Det var både underholdende og morsomt å se på. Både Budstikka og Aftenposten har kommentert at den andre delen var den beste, dette kan jeg forsåvet være enig i. Jeg synes noen av sketsjene var mindre morsomme og poenget kom ikke alltid like godt frem. Likevel var dette en godt gjennomført revy. Til tross for strømbrudd, noe som skjedde på flere av forestillingene, klarte de opptredende seg meget bra.



Spesielt ønsker jeg å sette fingeren på danserne og bandet. Meget god koreografi og at det var gutter med og danset også, det er ikke ofte man ser. Spesielt bra var dansingen med lommelykter i den siste dansen. Den var kreativ og spennende. Bare synet av lysene som beveget seg, det var imponerende. Bandet spilte også veldig bra.



Nå har jeg nevt både danserne og bandet, hva med skuespillerne og sangerne? Sketsjene syntes jeg hadde en varierende kvalitet men også disse kunne være veldig morsomme.



Sangerne er vel de som er vanskeligst å kommentere, i og med at de kom mindre frem enn andre. Det var ikke veldig mange sangnummere i revyen, kansje kunne det vært mer? Men sangerne gjorde en nokså god jobb de også, selv om jeg synes noen av sangerne var edre enn andre.



Ja, dette var historiens første Sandvikarevy, gøy at også vår skole har fått revy. Dette er noe nytt for skolen og dette er jo viktig og huske på, men særlig på grunn av dette synes jeg de gjorde en god jobb. Mange gode nummere, og også en del som kan forbedres. Som Budstikkakritikerne sier, det er mye potensiale her. Jeg er spent på neste års forestilling.