fredag 30. mai 2008
Blogging
Nå er skoleåret snart over og vi har drevet med blogging en stund, i begynnelsen var jeg litt skeptisk, men likte det bedre etterhvert. Spesielt synes jeg det kan være interessant og også lærerikt å lese andres blogger, her kan man lese hvordan andre ser på ulike ting. Jeg selv synes det kan være vrient å finne noe å skrive om, det er ikke alltid man er i skrivhumør og veldig ofte har jeg bare ikke ideer. Jeg er likevel positiv til blogging å synes det er spennende.
onsdag 7. mai 2008
Reklame
Ordet reklame stammer fra det latinske ordet reclamare som betyr å rope ut. Grunnen til at det har blitt hetende akkurat dette var folk i gamledager som stod på torget og ropte ut hvilke fantastiske vare de solgte. Dette gjorde de for å selge, på denne måten reklamerte de for varene sine.
I reklamebransjen har man en forkortelse eller en huskeregel, AIDA. Disse bokstavene er forkortelser for hva som er viktig for en god reklame, en slags oppskrift. A-en i ordet står fot Attention, det er det første en reklame skal, å fange oppmerksomhet. Deretter kommer I for interest, en reklame må fange interesse. Etter I-en kommer D, D-en står for desire, folk må få et ønske om å bruke eller kjøpe varen. Til slutt kommer A, A-en står for Action. Hva er vel reklamen verdt om folk ikke gjør noe med denne lysten? For at de som reklamerer skal få noe igjen for arbeidet må folk kjøpe varene, det er ikke nok at man bare går å ønsker seg det.
For å fange folk sin oppmerksomhet bruker reklamebransjen flere hjelpemidler. Språket er viktig i en reklame. Vi sier ofte at en reklame skal være apellativ, det vil si at det skal være overbevisende. Imperativer er et annet virkemiddel, imperativer er direkte utrop som på en måte sier noe til enkeltpersonen. Plussord er også et viktig hjelpemiddel, plussord er positive ord som skal beskrive hvor fantastisk produktet er. For å forklare forskjellen mellom produktet det reklameres for og andre lignende produkter, tar manofte i bruk kontraster som viser hvor mye bedre dette produktet er. I mange reklamer finner vi ofte slagord, gjerne med rim. Disse slagordene hjelper oss å huske produktet. At folk husker produktet er viktig for produsenten, her kan man gjerne bruke repetisjon, men dette fungerer kansje best i lengre reklamer.
Reklamefolk bruker både åpen og skjult argumentasjon i reklamene for å overbevise. Åpen argumentasjon er direkte altså prøver den å formidle kunnskap, den er konkret ved å bruke sanne fakta og den er beviselig, det som fremstilles i argumentasjonen må kunne dokumenteres. Skjult argumentasjon derimot er noe annet, her er argumentasjonen mer indirekte, for eksempel ved å benytte se av et bilde av noe posetivt, argumentasjonen har en tillegsverdi, altså kan den hjelpe eller gjøre flere ting bedre, og til slutt, den kan komme med påstander som ikke er beviselige, dermed kan den ikke love noe spesielt som ikke kan bevises. I tillegg til alt det her er bilder uthevet skrift og sterke farger en viktig del av en reklame, det er med på å dra folk sin oppmerksomhet mot reklamen.
Et godt eksempel på en vellykket reklame er Coca Cola reklamen som det er bilde av til venstre som faktisk har blitt prisbelønnet. Den er kreativ og musikken og de små glade figurene gjør deg glad. Det ser ut som hver og en Cola blir laget med omsorg og kjærlighet noe som gjør at den er fristende. Coca Cola emblemet i seg selv er et godt eksempel på et blikkfang, hvit skrift på signalrødt gjør at flaskene blir lagt merke til og her er de allerede godt på vei. Figurene som skal lage Colaen i denne drømmeverdene er også veldig små i forhold til flasken slik at flasken hele tiden skal synes godt. Det er ingen tale i reklamen og det er heller ikke noen åpen argumentasjon, men bildene er en slags skjult argumentasjon som hele tiden prøver å få deg til å kjøpe Cola. Til slutt blir det også brukt et slagord som kan surre rundt i hode på de som ser reklamen.
http://www.youtube.com/watch?v=R1NnyE6DDnQ
I reklamebransjen har man en forkortelse eller en huskeregel, AIDA. Disse bokstavene er forkortelser for hva som er viktig for en god reklame, en slags oppskrift. A-en i ordet står fot Attention, det er det første en reklame skal, å fange oppmerksomhet. Deretter kommer I for interest, en reklame må fange interesse. Etter I-en kommer D, D-en står for desire, folk må få et ønske om å bruke eller kjøpe varen. Til slutt kommer A, A-en står for Action. Hva er vel reklamen verdt om folk ikke gjør noe med denne lysten? For at de som reklamerer skal få noe igjen for arbeidet må folk kjøpe varene, det er ikke nok at man bare går å ønsker seg det.
For å fange folk sin oppmerksomhet bruker reklamebransjen flere hjelpemidler. Språket er viktig i en reklame. Vi sier ofte at en reklame skal være apellativ, det vil si at det skal være overbevisende. Imperativer er et annet virkemiddel, imperativer er direkte utrop som på en måte sier noe til enkeltpersonen. Plussord er også et viktig hjelpemiddel, plussord er positive ord som skal beskrive hvor fantastisk produktet er. For å forklare forskjellen mellom produktet det reklameres for og andre lignende produkter, tar manofte i bruk kontraster som viser hvor mye bedre dette produktet er. I mange reklamer finner vi ofte slagord, gjerne med rim. Disse slagordene hjelper oss å huske produktet. At folk husker produktet er viktig for produsenten, her kan man gjerne bruke repetisjon, men dette fungerer kansje best i lengre reklamer.
Reklamefolk bruker både åpen og skjult argumentasjon i reklamene for å overbevise. Åpen argumentasjon er direkte altså prøver den å formidle kunnskap, den er konkret ved å bruke sanne fakta og den er beviselig, det som fremstilles i argumentasjonen må kunne dokumenteres. Skjult argumentasjon derimot er noe annet, her er argumentasjonen mer indirekte, for eksempel ved å benytte se av et bilde av noe posetivt, argumentasjonen har en tillegsverdi, altså kan den hjelpe eller gjøre flere ting bedre, og til slutt, den kan komme med påstander som ikke er beviselige, dermed kan den ikke love noe spesielt som ikke kan bevises. I tillegg til alt det her er bilder uthevet skrift og sterke farger en viktig del av en reklame, det er med på å dra folk sin oppmerksomhet mot reklamen.
Et godt eksempel på en vellykket reklame er Coca Cola reklamen som det er bilde av til venstre som faktisk har blitt prisbelønnet. Den er kreativ og musikken og de små glade figurene gjør deg glad. Det ser ut som hver og en Cola blir laget med omsorg og kjærlighet noe som gjør at den er fristende. Coca Cola emblemet i seg selv er et godt eksempel på et blikkfang, hvit skrift på signalrødt gjør at flaskene blir lagt merke til og her er de allerede godt på vei. Figurene som skal lage Colaen i denne drømmeverdene er også veldig små i forhold til flasken slik at flasken hele tiden skal synes godt. Det er ingen tale i reklamen og det er heller ikke noen åpen argumentasjon, men bildene er en slags skjult argumentasjon som hele tiden prøver å få deg til å kjøpe Cola. Til slutt blir det også brukt et slagord som kan surre rundt i hode på de som ser reklamen.
http://www.youtube.com/watch?v=R1NnyE6DDnQ
onsdag 2. april 2008
Lyrikk
Lyrikk er en kjønnlitterær sjanger som har blitt brukt i mange tusen år. Lyrik var opprinelig sangbar diktning og kommer fra det greske ordet lyra som betyr lyre, et strenginstrument.
Det er flere kjennetegn for lyrikksjangeren, blant annet er lyriske tekster som regel kortere og mer konsentrert enn andre type tekster. Handlingen foregår altså over en kortere periode.
Et annet kjennetegn er at linjeskifter er annerledes. Det er svært vanlig at linjene i et dikt er korte. Denne typen linjedeling er både brukt for at det skal se bra ut i en bok, men brukes også som et virkemiddel.
Dikt trenger ikke ha en spesiell takt eller rytme, mange dikt er ikke dette, men likevel tror jeg nok at dette er den vanligste formen for lyrikk.
Det finnes flere virkemidlere i lyrikk, dette kan for eksempel være rim eller poetiske bilder.
Rim er lydlikheter og lyder som blir gjentatt og skaper en spesiell effekt. Poetiske bilder derimot er spesielle ordsammensetninger hvor ord får en annen betydning enn det de vanligvis har.
Ørna seiler
Fjellet omfavner deg,
tar deg inn i sitt hjerte,
stryk deg over kinnetog elsker deg-
Mjukt som ørna seiler over himmelen,
Mjukt som ørna seiler over himmelen,
lar vinden bære seg mot horisonten,
og bli borte
I dette diktet uttrykkes det kjærlighet til fjellet. Om hvordan fjellet åpner seg for deg og slipper deg inn i dets innerste kjerne, midt mellom alle fjellene. Det står at fjellene stryker deg mykt over skinnene, jeg tror det vil si at de behandler deg pent og omgir deg.
Diktet er skrevet av en helt ukjent mann med navn Bjørn Roald Andersen som skrev diktet i 2008.
Jeg likte dette diktet fordi det gir meg en slags ro. Et fredelig, men mektig bilde kommer i hodet mitt.
Hvite skyer
Se, se der, bomullsdotter som farer over himmelen
Helt hvite, så rene,
Fjærlette, åja.
Myke bevegelser, se der farer de over himmelen,
Om jeg bare kunne holdt dem.
torsdag 13. mars 2008
Mannen som elsket Yngve
Det er på slutten av 80-tallet, nærmere bestemt 1989. Jarle klepp er en radikal 17 åring og spiller i punkband. Han har en fin kjæreste, en kul venn og alt er bra. Bandet skal være oppvarmingsband for en kjent gruppe og alt går bra mellom han og kjæresten. En dag får klassen en ny elev, Yngve. Den dagen blir alt satt på hodet. Yngve er rake motsetningen fra Jarle, han spiller tennis og hører på synthesizer pop. Jarle blir helt betatt av Yngve og vet ikke hva som skjer eller hva han skal gjøre.
Hele handlingen foregår litt utenfor Stavanger i et miljø der alle hører på listepop og er kapitalister. Helt annerledes fra Jarle.
Filmen var rett og slett utrolig bra. Selv om jeg ikke var født på 80-tallet kan jeg godt forestille meg at det var slik. Strålende skuespill, alt virker ekte og autentisk. Følelser, sinnstemninger og meninger kommer godt fram. Her er det talent.
Debutantegissør Stian Kristiansen har en meget god regi på Tore Renbergs roman. Politiske meninger kommer godt frem og flere forhold er med i filmen, alle rundt Jarle.
En fornøyelse. Absolutt verdt å se.
onsdag 12. mars 2008
Normenn vil ha norske fastleger
I dagens avis er det en artikkel hvor står om at normenn vil ha norske fastleger. Hele 65% av utenlandske leger har ledige pasientplasser, mens det kun er 37%av norske leger som har samme problemet. Hvorfor er det slik?
Jeg ble ganske provosert over dette innlegget da jeg leste det. Selv om dette ikke er noen form for rasisme, viser det at mange normenn fortsatt er skeptiske til særlig ikke-vestlige innvandrere.
Det kan være flere grunner til at mange normenn ikke ønsker utenlandske fastleger. En faktor som jeg tror spiller stor rolle er redsel for språkproblemer, en annen faktor er utdannelse, er en legeutdannelse i utlandet like bra som den norske? Til slutt er det nok en del som ikke vil ha en utenlandsk lege på grunn av kulturforskjeller. Mange er nok usikre på om en ikke-vestlig person vil forstå dem like godt som en normann, ikke bare språkmessig. Når det gjelder utdannelse synes jeg dette kan være en litt dårlig begrunnelse i og med at veldig mange unge normenn velger å ta utdannelsen sin i utlandet. Dette gjelder selvfølgelig også medisinutdannelsen, kansje nettopp spesielt denne i og med at det er svært vanskelig å komme inn på medisinstudiet i Norge. Jeg tror også at mange normenn ikke er klar over at godskjenning av utenlandske utdannelser er nokså strengt i Norge. Dette var noe jeg ble klar over da jeg selv leste om psykologistudier i utlandet, i flere av inforutene om ulike lands utdannelser, sto det at det ikke var garantert at utdannelsen i landet var godkjent i Norge.
Når jeg leser en slik artikkel skammer jeg meg over at så mange normenn lever med en slik skepsis til utenlendinger og utenlendinger som leger. Jeg forstår meget godt at språkproblemer, dårligere og mindre dekkende legeutdanninger og store kulturforskjeller som fører til at man ikke forstår hverandre kan føre til vanskeligheter. Men er det virkelig slik? Er det så mange utenlandske leger som praktiserer i Norge som snakker dårlig norsk, har dåligere utdanning enn normenn eller ikke forstår normenn? Nei, det er ikke det. Størsteparten av de utenlandske legene som praktiserer i Norge er ikke slik. Om de så snakker litt gebrokkent, er de flinke i norsk og selv om de kommer fra en helt annen kultur har de like stor forståelse for pasienter som norske leger har.
Nei, jeg mener at utenlandske leger er like flinke som Norske. Min erfaring med en indisk lege på sykehuset var iallefall bra, ikke noe slags problemer her nei. Mannen var både dyktig og hyggelig. Om jeg selv skulle valgt en fastlege, ville jeg vurdert en utenlandsk en.http://http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2309033.ece
Jeg ble ganske provosert over dette innlegget da jeg leste det. Selv om dette ikke er noen form for rasisme, viser det at mange normenn fortsatt er skeptiske til særlig ikke-vestlige innvandrere.
Det kan være flere grunner til at mange normenn ikke ønsker utenlandske fastleger. En faktor som jeg tror spiller stor rolle er redsel for språkproblemer, en annen faktor er utdannelse, er en legeutdannelse i utlandet like bra som den norske? Til slutt er det nok en del som ikke vil ha en utenlandsk lege på grunn av kulturforskjeller. Mange er nok usikre på om en ikke-vestlig person vil forstå dem like godt som en normann, ikke bare språkmessig. Når det gjelder utdannelse synes jeg dette kan være en litt dårlig begrunnelse i og med at veldig mange unge normenn velger å ta utdannelsen sin i utlandet. Dette gjelder selvfølgelig også medisinutdannelsen, kansje nettopp spesielt denne i og med at det er svært vanskelig å komme inn på medisinstudiet i Norge. Jeg tror også at mange normenn ikke er klar over at godskjenning av utenlandske utdannelser er nokså strengt i Norge. Dette var noe jeg ble klar over da jeg selv leste om psykologistudier i utlandet, i flere av inforutene om ulike lands utdannelser, sto det at det ikke var garantert at utdannelsen i landet var godkjent i Norge.
Når jeg leser en slik artikkel skammer jeg meg over at så mange normenn lever med en slik skepsis til utenlendinger og utenlendinger som leger. Jeg forstår meget godt at språkproblemer, dårligere og mindre dekkende legeutdanninger og store kulturforskjeller som fører til at man ikke forstår hverandre kan føre til vanskeligheter. Men er det virkelig slik? Er det så mange utenlandske leger som praktiserer i Norge som snakker dårlig norsk, har dåligere utdanning enn normenn eller ikke forstår normenn? Nei, det er ikke det. Størsteparten av de utenlandske legene som praktiserer i Norge er ikke slik. Om de så snakker litt gebrokkent, er de flinke i norsk og selv om de kommer fra en helt annen kultur har de like stor forståelse for pasienter som norske leger har.
Nei, jeg mener at utenlandske leger er like flinke som Norske. Min erfaring med en indisk lege på sykehuset var iallefall bra, ikke noe slags problemer her nei. Mannen var både dyktig og hyggelig. Om jeg selv skulle valgt en fastlege, ville jeg vurdert en utenlandsk en.http://http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2309033.ece
Sandvikarevyen- Oppskrift på fiasko
Fiasko? nei jeg synes da ikke det. Det var både underholdende og morsomt å se på. Både Budstikka og Aftenposten har kommentert at den andre delen var den beste, dette kan jeg forsåvet være enig i. Jeg synes noen av sketsjene var mindre morsomme og poenget kom ikke alltid like godt frem. Likevel var dette en godt gjennomført revy. Til tross for strømbrudd, noe som skjedde på flere av forestillingene, klarte de opptredende seg meget bra.
Spesielt ønsker jeg å sette fingeren på danserne og bandet. Meget god koreografi og at det var gutter med og danset også, det er ikke ofte man ser. Spesielt bra var dansingen med lommelykter i den siste dansen. Den var kreativ og spennende. Bare synet av lysene som beveget seg, det var imponerende. Bandet spilte også veldig bra.
Nå har jeg nevt både danserne og bandet, hva med skuespillerne og sangerne? Sketsjene syntes jeg hadde en varierende kvalitet men også disse kunne være veldig morsomme.
Sangerne er vel de som er vanskeligst å kommentere, i og med at de kom mindre frem enn andre. Det var ikke veldig mange sangnummere i revyen, kansje kunne det vært mer? Men sangerne gjorde en nokså god jobb de også, selv om jeg synes noen av sangerne var edre enn andre.
Ja, dette var historiens første Sandvikarevy, gøy at også vår skole har fått revy. Dette er noe nytt for skolen og dette er jo viktig og huske på, men særlig på grunn av dette synes jeg de gjorde en god jobb. Mange gode nummere, og også en del som kan forbedres. Som Budstikkakritikerne sier, det er mye potensiale her. Jeg er spent på neste års forestilling.
Spesielt ønsker jeg å sette fingeren på danserne og bandet. Meget god koreografi og at det var gutter med og danset også, det er ikke ofte man ser. Spesielt bra var dansingen med lommelykter i den siste dansen. Den var kreativ og spennende. Bare synet av lysene som beveget seg, det var imponerende. Bandet spilte også veldig bra.
Nå har jeg nevt både danserne og bandet, hva med skuespillerne og sangerne? Sketsjene syntes jeg hadde en varierende kvalitet men også disse kunne være veldig morsomme.
Sangerne er vel de som er vanskeligst å kommentere, i og med at de kom mindre frem enn andre. Det var ikke veldig mange sangnummere i revyen, kansje kunne det vært mer? Men sangerne gjorde en nokså god jobb de også, selv om jeg synes noen av sangerne var edre enn andre.
Ja, dette var historiens første Sandvikarevy, gøy at også vår skole har fått revy. Dette er noe nytt for skolen og dette er jo viktig og huske på, men særlig på grunn av dette synes jeg de gjorde en god jobb. Mange gode nummere, og også en del som kan forbedres. Som Budstikkakritikerne sier, det er mye potensiale her. Jeg er spent på neste års forestilling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
