torsdag 14. februar 2008

Løvetannens bønn





Blås på meg barn!
Fang mine stigende stjerner
Og kikk på min gule sol
- som brenner i gressets grønne himmel-
med alle de undrende øyne.
La de små komme til meg
For de vet ikke hva ugress er.


Ønsker å ha dette diktet på bloggen min, for det er et av yndlingsdiktene mine og det har det vært i flere år. Jeg leser lite poesi, men dette er virkelig nydelig. Løvetannen som så lenge har blitt sett på noe dumt ugress som må lukes bort er noe annet i barns øyne, for dem er de vakre. Dette diktet forteller ikke bare løvetannens ønske og bønn, men også at vi må respektere og sette pris på andre uansett utseende. Alle er verdt like mye, stygge som vakre, for de som er stygge utenpå kan være kjønne innvendig.

Ingen kommentarer: